Fuglepass
Norsk
Kjøttmeis

Kjøttmeis

Parus major

Kjenn igjen kjøttmeis på lyd eller bilde og loggfør observasjonene dine i Fuglepass.

  • Last ned fra App Store
  • Last ned på Google Play
Forekomst: Svært vanlig

Kjøttmeis (Parus major) er en stor meis i meisefamilien, utbredt fra den palearktiske til den indomalayiske sonen. Arten omfatter rundt 15 underarter og viser tydelig geografisk variasjon. Den kjennes lett på gul underside med svart midtstripe, svart hode og markerte hvite kinnflekker. Kjøttmeisen er en vanlig og tilpasningsdyktig art i både naturlige og menneskepåvirkede miljøer.

Visste du?

  • Kjøttmeisen er den største av meisene.
  • Om vinteren kan den danne omstreifende «meisetog» sammen med andre småfugler på leting etter mat.

Lyd

Sang
Lokkelyd
Varsellyd

Om arten

Kjennetegn

Relativt kraftig meis med svart hode og store hvite kinnflekker, gul underside med en svart midtstripe og grønnlig rygg. Vingene og stjerten virker blågrå med et smalt, lyst vingebånd. Hannen har oftest bredere og mer sammenhengende svart bryststripe enn hunnen; ungfugler er mattere i fargene. Skiller seg fra blåmeis ved å mangle blått hode og i stedet ha svart hette og gul underside med svart stripe; fra løvmeis/svartmeis ved den tydelige gule undersiden og de store hvite kinnflekkene.

Familie

Paridae

Størrelse

Liten (gråspurv)

Farger

gul, svart, hvit, grønn, grå

Om leveområdet

Finnes i et bredt spekter av miljøer, fra løv- og barskog til skogkanter, parker, hager og andre grønne områder. Hekker i hulrom i trær eller menneskeskapte strukturer, og tar villig i bruk fuglekasser.

Føde

Små virvelløse dyr og deres larver dominerer i sommerhalvåret; ellers spiser den også frø, bær og annet plantemateriale. Den hamstrer ikke mat og utnytter gjerne lett tilgjengelige matressurser der de finnes.

Atferd

Sosial standfugl som ofte følger andre små skogsfugler i løse flokker utenom hekketiden. I hekkesesongen blir hanner territoriale; arten er hovedsakelig monogam. Hunnen bygger rede i hulrom (som trehull, strukturer i bygg eller fuglekasser), og begge foreldrene mater ungene. Bestander i høyden kan trekke til lavere områder om vinteren, og arten kan vise eruptive bevegelser når mattilgangen svinger.

Kilder

Foto: Frank Vassen from Brussels, Belgium, CC BY 2.0 https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Great tit (Parus major), Parc de Woluwé, Brussels (13042792905).jpg

Lyd: Gavin Vella, XC129635, CC BY-SA 3.0 https://xeno-canto.org/129635

Lyd: Marie-Lan Taÿ Pamart, XC516950, CC BY-SA 4.0 https://xeno-canto.org/516950

Lyd: Benoît Van Hecke, XC701659, CC BY-SA 4.0 https://xeno-canto.org/701659

Tekst: Wikipedia (Norwegian), CC BY-SA 4.0 https://no.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%B8ttmeis

Se også