Svartmeis

Svartmeis

Periparus ater

Kjenn igjen svartmeis på lyd eller bilde og loggfør observasjonene dine i Fuglepass.

  • Last ned fra App Store
  • Last ned på Google Play
Forekomst: Svært vanlig

Svartmeis (Periparus ater) er en svært liten meis utbredt over store deler av Palearktis. Den kjennes på svart krone, hvite kinn og en tydelig hvit flekk i nakken, samt grå overside med hvite vingebånd og lys underside. Arten er sosial utenom hekketiden og opptrer ofte i blandingsflokker i barskog og blandingsskog.

Visste du?

  • Svartmeisen er den minste arten i meisefamilien.
  • Noen underarter har en liten fjærtopp i bakhodet.

Lyd

Sang
Lokkelyd
Flylyd

Om arten

Kjennetegn

Meget liten meis med kort stjert, svart hode og hvite kinn samt en karakteristisk hvit flekk i nakken. Oversiden er grå med tydelige hvite vingebånd, undersiden lys gråbeige med noe variasjon gjennom utbredelsen; noen underarter kan vise en liten fjærtopp. Skilles fra granmeis og løvmeis ved den hvite nakkeflekken, som de andre mangler.

Familie

Paridae

Størrelse

Bitteliten (fuglekonge)

Farger

grå, svart, hvit, brun

Om leveområdet

Mest knyttet til barskog, særlig granskog, men finnes også i blandingsskog dominert av bjørk, furu og lerk. Forekommer fra lavland til fjellskog i ulike deler av utbredelsen.

Føde

Mest insekter om sommeren; om høsten og vinteren frø og bær som den hamstrer. Ved foring tar den særlig frø og nøtter.

Atferd

Sosial og ses ofte i blandingsflokker med andre småfugler om vinteren. Hamstrer mat til senere bruk, hekker i hulrom (oftest trehull, men også i hulrom nær bakken eller i fjellsprekker), og besøker gjerne fuglebrett når naturlig mat er knapp.

Kilder

Lyd: Alexander Kurthy, XC108345, CC BY-SA 4.0 https://xeno-canto.org/108345

Lyd: wilmet sebastien, XC973306, CC0 1.0 https://xeno-canto.org/973306

Lyd: Sonothèque ADVL, XC707389, CC0 1.0 https://xeno-canto.org/707389

Tekst: Wikipedia (Norwegian), CC BY-SA 4.0 https://no.wikipedia.org/wiki/Svartmeis

Se også