Tundralo

Tundralo

Pluvialis squatarola

Kjenn igjen tundralo på lyd eller bilde og loggfør observasjonene dine i Fuglepass.

  • Last ned fra App Store
  • Last ned på Google Play
Forekomst: Svært vanlig

Tundralo (Pluvialis squatarola) er en relativt stor lo i lofamilien. Den hekker på arktisk tundra og trekker vidt, med hovedvekt på kystnære leveområder utenom hekkesesongen. Arten er kjent for sin markerte kontrastdrakt i hekketiden og for de karakteristiske svarte armhulene som synes i flukt.

Visste du?

  • I flukt viser den nesten alltid tydelige svarte «armhuler», et svært sikkert kjennetegn.
  • Den finner mat i rykk og napp: løper, stanser brått og plukker byttet fra underlaget.

Lyd

Lyd

Om arten

Kjennetegn

Stor og kraftig lo med relativt stort hode, tykk mørk nebb og lange bein. I hettedrakt har den svart ansikt, strupe og buk innrammet av hvitt pannebånd/øyenbryn og hvit sidekant ned langs flankene, samt svart-hvitt spraglet rygg. Utenom hekkesesongen er oversiden kaldt gråspraglet og undersiden lys uten gullskjær. I flukt sees svarte armhuler og lys overgump/hale med mørke bånd; tydelig større og grovere enn heilo, og mangler de varme gulltonene som heilo, sibirlo og kanadalo ofte viser.

Familie

Charadriidae

Størrelse

Stor (kråke)

Farger

svart, hvit, grå

Om leveområdet

Hekker i åpne, fuktige partier i arktisk tundra. Utenom hekkesesongen holder den seg mest til kystnære mudderflater, sandstrender, elvemunninger og laguner, av og til også ved grunne innsjøkanter og våtmarker innlands.

Føde

Små virvelløse dyr som børstemark, krepsdyr, bløtdyr og insekter; på tundraen særlig insekter og larver, tidvis litt plantemateriale.

Atferd

Langtrekkende vadefugl som ofte beiter på tidevannsområder ved å løpe, stoppe og plukke. Som regel årvåken, gjerne alene eller i løse flokker; følger tidevannet og kan søke føde både dag og natt. Varsler med en klar, klagende plystretone.

Kilder

Se også