Sørlig nattergal

Sørlig nattergal

Luscinia megarhynchos

Kjenn igjen sørlig nattergal på lyd eller bilde og loggfør observasjonene dine i Fuglepass.

  • Last ned fra App Store
  • Last ned på Google Play
Forekomst: Ganske sjelden

Sørnattergal (Luscinia megarhynchos) er en liten spurvefugl i fluesnapperfamilien, kjent for sin kraftige og varierte sang som ofte høres i skumring og natt. Den har varme rødbrune toner og en tydelig rustbrun hale, og lever sky i tett vegetasjon. Arten hekker i deler av Europa og Vest-Asia og trekker for å overvintre sør for Sahara. Sørnattergal er nært beslektet med nattergal, men skiller seg i både utseende og klangbilde.

Visste du?

  • Navnet «nattergal» viser til at den ofte synger om natten, noe få andre småfugler gjør.
  • Sangen har inspirert kunstnere og poeter i århundrer på grunn av sitt store register og sine kraftige crescendoer.

Lyd

Sang
Lokkelyd
Varsellyd

Om arten

Kjennetegn

Liten, ensfarget varm rødbrun fugl med markant rustbrun hale som ofte vippes og gir tydelig kontrast mot ryggen. Undersiden er lys beige uten tydelig flekking, hodet uten sterk øyebrynstripe men med svak lys øyering; slank, rett nebb med lys basis og lyse ben. Skiller seg fra nattergal (Luscinia luscinia) ved varmere, mer rødbrun fargetone, renere og lysere underside uten kraftig skjelling på brystet og en mer tydelig rustfarget hale.

Familie

Turdidae

Størrelse

Liten (gråspurv)

Farger

brun, grå, hvit, oransje

Om leveområdet

Tett løvkratt, skogkanter, buskmarker og elve- og parkvegetasjon med godt utviklet undervegetasjon; trives i varme til halvfuktige områder med rikelig skjul.

Føde

Små insekter, larver og edderkopper; supplerer med bær og frukt utenom hekkesesongen.

Atferd

Sky og holder seg lavt i tett kratt; leter etter mat på bakken og i lav vegetasjon. Hannen synger kraftig fra skjulte sitteplasser, særlig i skumring og natt, og rykker ofte på halen.

Kilder

Se også