Suomi
Svenska
English
Polski
Čeština
Slovenčina
Dansk
Heilo
Pluvialis apricaria
Kjenn igjen heilo på lyd eller bilde og loggfør observasjonene dine i Fuglepass.
Heilo (Pluvialis apricaria) er en vadefugl i lofamilien og én av fire arter i slekten Pluvialis. Den hekker i åpne hei-, myr- og tundralandskap i de nordlige delene av Europa og videre østover i Eurasia, og trekker til mer tempererte områder utenom hekkesesongen. Arten kjennes særlig på hvite undervinger og gyllenspettet overside, samt svart underside innrammet av en hvit kant i hekkedrakt. Vanligvis regnes to underarter.
Visste du?
- Heilo er som oftest monogam og kan danne livslange par.
- De hvite undervingene er et tydelig kjennetegn som skiller den fra flere nærstående arter.
Lyd
Om arten
Kjennetegn
Mellomstor lo med kompakt kropp, kort nebb og gyllenspettet, mørk overside. I hekkedrakt har den svart ansikt, strupe, bryst og buk, skarpt innrammet av en sammenhengende hvit kant fra panne og langs flankene; hunnen er ofte mer ujevnt svart. Utenom hekkesesongen er den brungrå og kraftig flekket uten svart underside. I flukt er undervingene tydelig hvite, noe som skiller den fra tundralo (Pluvialis squatarola) som har svarte “armhuler”, og fra sibirlo (P. fulva) og kanadalo (P. dominica) som virker slankere med lengre vinger og mørkere undervinger.
Familie
Charadriidae
Størrelse
Middels stor (trost)
Farger
svart, gul, hvit, brun
Om leveområdet
Åpne, treløse eller sparsomt vegeterte landskap som fuktige moser, myrer, tundra og alpin hei. Utenom hekkesesongen bruker den også beiter, åpent jordbruksland, stubbåkre og kystnære tidevannsområder som mudderflater og saltmyrer, med preferanse for vidstrakte, åpne arealer.
Føde
Hovedsakelig virvelløse dyr som biller (også larver og pupper) og meitemark, i tillegg til ulike insekter og deres larver, edderkopper, tusenbein og snegler. På tidevannsområder tar den også børstemark, og den supplerer tidvis dietten med plantemateriale som bær, frø og gress.
Atferd
En uttalt trekkfugl som ofte samler seg i flokker utenom hekketiden. Søker føde ved å gå og plukke på bakken i åpne områder og tidevannssoner, og hviler gjerne på pløyde jorder og andre store, åpne flater. Hekker solitært på bakken; reiret er en grunn grop, og ungene er flyktunger som forlater reiret kort tid etter klekking. Begge foreldre deltar i ungeomsorgen.
Kilder
Foto: Dagur Brynjólfsson from Hafnarfjordur, Iceland, CC BY-SA 2.0 https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Kapustarinta.jpg
Lyd: Bushman, XC132878, CC BY-SA 3.0 https://xeno-canto.org/132878
Lyd: Sonothèque ADVL, XC776784, CC0 1.0 https://xeno-canto.org/776784
Tekst: Wikipedia (Norwegian), CC BY-SA 4.0 https://no.wikipedia.org/wiki/Heilo
