Dverggås

Dverggås

Anser erythropus

Kjenn igjen dverggås på lyd eller bilde og loggfør observasjonene dine i Fuglepass.

  • Last ned fra App Store
  • Last ned på Google Play
Forekomst: Vanlig

Dverggås (Anser erythropus) er den minste av grågjessene i slekten Anser. Den hekker i den palearktiske sonen i arktiske og subarktiske områder og overvintrer i mer åpne, tørre landskap. Arten er lett å kjenne igjen på hvitt pannebliss, gul øyering og kort rosa nebb, og kjønnene er svært like.

Visste du?

  • Bukflekkene danner et unikt mønster som kan brukes til å kjenne igjen enkeltindivider.
  • Ungfugler mangler det hvite panneblisset og utvikler det først etter sin første vinter.

Om arten

Kjennetegn

Liten og relativt rundbygd grågås med gråbrun overside og kritthvit undergump. Mørkere hode og øvre hals som lysner nedover, tydelig hvitt pannebliss som kan nå høyt opp på issen, tynn gul øyering, kort rosa nebb med lys nebbnegl og oransje bein. Varierende svarte bukflekker er vanlige hos voksne. Skilles fra tundragås ved mindre størrelse, kortere og spinklere rosa nebb, høyere og renere pannebliss og den markante gule øyeringen (som tundragås mangler). Ungfugl mangler pannebliss første vinter og virker mer ensfarget.

Familie

Anatidae

Størrelse

Svært stor (svane)

Farger

brun, grå, hvit

Om leveområdet

Foretrekker åpne arktiske og subarktiske habitater, særlig kratt- og lett skogkledd tundra nær taigasonen, samt innsjøer og fjellskråninger. Vinterstid bruker den ofte tørre områder som saltstepper, saltmyrer, halvtørre biotoper med kort gress og jordbruksland.

Føde

Beiter hovedsakelig på gress, starr (Carex) og andre urter; tar også frø, skudd, blader og kan utnytte jordbruksvekster der disse finnes.

Atferd

Trekkfugl som hekker på bakken nær vann og er flokklevende utenom hekkesesongen. Danner par og familiegrupper, er årvåken og kan trekke til høyere terreng for myting.

Kilder

Tekst: Wikipedia (Norwegian), CC BY-SA 4.0 https://no.wikipedia.org/wiki/Dvergg%C3%A5s

Se også