Gråkråke

Gråkråke

Corvus cornix

Kjenn igjen gråkråke på lyd eller bilde og loggfør observasjonene dine i Fuglepass.

  • Last ned fra App Store
  • Last ned på Google Play
Forekomst: Svært vanlig

Gråkråke (Corvus cornix) er en egen art i kråkefamilien, tidligere ofte regnet som en underart av svartkråke. Den er tallrik, svært tilpasningsdyktig og utbredt i store deler av vestlige Eurasia, men mangler i sørvestlige deler. Den kjennes lett igjen på grå kropp kombinert med svart hode, svarte vinger og svart stjert, og lever gjerne tett på mennesker i kulturlandskap og byer.

Visste du?

  • Underartene varierer i hvor lys grå fjærdrakten er; «hvitkråka» har hvite partier der andre underarter er grå.
  • Ved kysten kan den slippe muslinger fra høyde for å knuse skallene mot stein.

Lyd

Lokkelyd
Varsellyd

Om arten

Kjennetegn

Middels stor kråkefugl med lys grå kropp og tydelig svart «hette» på hodet, samt svarte vinger og svart, middels lang stjert. Nebb og bein er svarte, og kontrasten mellom grått og svart er skarp. Skilles fra svartkråke ved at gråkråka ikke er ensfarget svart, og fra kaie ved større størrelse, kraftigere nebb, mørke øyne og en tydeligere kontrast mellom grå kropp og svart hode/vinger.

Familie

Corvidae

Størrelse

Stor (kråke)

Farger

grå, svart

Om leveområdet

Knyttet til kulturlandskap, jordbruksområder, parker og urbane miljøer, men finnes også i åpne skogkanter og langs kyst og vassdrag der den søker føde.

Føde

Alteter som tar korn, bær, insekter og annen animalsk føde. Plyndrer av og til reir for egg og unger, tar smågnagere og noen ganger småfugl, eter åtsler og menneskelig matavfall, og kan stjele bytte fra andre fugler. Knuser snegler og muslinger ved å slippe dem fra høyde.

Atferd

Ofte stand- eller streiffugl med korte forflytninger. Lever i monogame par som kan holde sammen i mange år, bygger reir i høye trær eller på fjellhyller, og er oppmerksom og høylytt ved fare; grupper kan mobbe rovfugler. Svært tilpasningsdyktig og utnytter et bredt spekter av matressurser i menneskepåvirkede miljøer.

Kilder

Se også