
Eskimogås
Anser rossii
Eskimogås (Anser rossii) er en liten, hvit gås i andefamilien. Den er en trekkfugl utbredt i Nord-Amerika, hekker i arktiske strøk og tilbringer vinteren lenger sør. Fjærdrakten er hvit med svarte vingespisser, nebb og bein er svakt rosa, og øynene er mørke. Arten var tidligere plassert i slekten Chen, men regnes nå til Anser.
Visste du?
- Arten var tidligere klassifisert i slekten Chen, men er omplassert til Anser.
- Svært lik den hvite varianten av snøgås, men mindre og med annen nebbfarge.
Om arten
Kjennetegn
Liten, kompakt hvit gås (omtrent 53–66 cm) med svarte vingespisser. Svakt rosa nebb og bein, mørke øyne og relativt kort hals; furer i fjærdrakten langs nakken kan sees på nært hold. Skilles fra den hvite varianten av snøgås ved mindre størrelse og annerledes nebbfarge; snøgås virker større og mer langhalset.
Familie
Anatidae
Størrelse
Svært stor (svane)
Farger
hvit, svart, rød
Om leveområdet
Hekker i arktisk tundra, særlig på steinete øyer med busker og gress. Utenom hekketiden bruker den åpne, lavtliggende jordbruks- og beiteområder nær vann og våtmarker.
Føde
Planteeter som beiter på gress, skudd, frø og røtter i åpne marker og våtmarksområder.
Atferd
Trekkfugl som ofte opptrer i flokker; beiter ved å nappe vegetasjon på bakken og er årvåken. Hekker på åpne, rovdyrfattige øyer i arktiske strøk.
Kilder
Foto: Andrew C, CC BY 2.0 https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Ross's Goose (Chen rossii) (23321411711).jpg
Tekst: Wikipedia (Norwegian), CC BY-SA 4.0 https://no.wikipedia.org/wiki/Eskimog%C3%A5s
