Vierspurv

Vierspurv

Emberiza rustica

Kjenn igjen vierspurv på lyd eller bilde og loggfør observasjonene dine i Fuglepass.

  • Last ned fra App Store
  • Last ned på Google Play
Forekomst: Ganske sjelden

Vierspurv (Emberiza rustica) er en buskspurv knyttet til fuktige skog- og myrhabitat i taigasonen, med utbredelse fra Fennoskandia østover gjennom Sibir til Nordøst-Asia. Hannen har markant svart og hvitt hode og et bredt rustfarget bryst- og nakkebånd, mens hunnen er mer diskret, men bærer flere rusttoner. Arten lever hovedsakelig av frø, men tar mye smådyr i hekketiden, og trekker om høsten østover før den svinger sørover til overvintring i Øst-Asia. Bestanden er mange steder i tilbakegang.

Visste du?

  • I motsetning til mange spurvefugler trekker vierspurven først østover om høsten før den drar sørover.
  • Det finnes to svakt avgrensede underarter som varierer litt i mørkhetsgrad og nebbstørrelse.

Lyd

Lyd

Om arten

Kjennetegn

Liten buskspurv med brun- og rusttoner. Hannen har svart krone og ansikt, tydelig hvit øyenbrynsstripe bakover mot nakken, svarte øredekkere med en markert hvit flekk, samt et bredt rustbrunt bryst- og nakkebånd; hvite vingebånd, lys buk og rustfarget overgump. Hunnen er mer dempet brun med smalt rustbrunt bryst- og nakkebånd, ustreket rustbrun overgump, helt hvit buk, hvite vingebånd og rosa undernebb og bein. Skilles fra sivspurv ved de rustfargede partiene, de tydelige hvite vingebåndene og hos hannen den klare hvite flekken på de svarte øredekkerne.

Familie

Emberizidae

Størrelse

Liten (gråspurv)

Farger

brun, hvit, svart, oransje

Om leveområdet

Fuktig, boreal skog med myrpreg, særlig sumpgranskog og kantsoner rundt myrer og stille vassdrag. Forekommer i bar- og blandingsskog med innslag av bjørk og vier, gjerne der skogbunnen er tuet med starr og det står vann mellom tuene. Reirplasseringen er typisk lavt på bakken nær vann.

Føde

Hovedsakelig frø; i hekketiden suppleres dietten med insekter, edderkoppdyr og andre små virvelløse, ofte knyttet til våte miljøer. Ungene fôres mye med larver, blant annet fra målere, samt mygg og andre små leddyr.

Atferd

Søker mest føde på bakken, men i hekketiden plukker den også mange larver i trær, særlig bjørk. Utenom hekketiden opptrer den ofte i mindre grupper og kan om vinteren danne større flokker. Reiret plasseres vanligvis godt skjult på bakken nær vann; begge foreldrene ruger og mater ungene.

Kilder

Se også