
Tartarpiplerke
Anthus richardi
Tartarpiplerke (Anthus richardi) er en stor piplerke på omtrent 18 cm, knyttet til åpne gressmarker og stepper. Den hekker i sentrale og østlige deler av Asia og trekker hovedsakelig til Sør- og Sørøst-Asia om vinteren, med enkelte fugler som kan nå vestover i Europa. Den virker langbeint og kraftig til piplerke å være, med lys underside og markerte striper på brystet.
Visste du?
- Har en uvanlig lang bakklø (den bakerste tåneglen), som gir et langbeint inntrykk.
- Den skarpe, gjennomtrengende fluktlyden er ofte det første som avslører arten i åpne landskap.
Lyd
Om arten
Kjennetegn
Stor, langbeint piplerke med lang hale, svært lang bakklø og relativt kraftig, spisst nebb. Overdelen er varm sandbrun med tydelige mørke striper; underdelen er lys med kraftig stripet bryst som avtar mot buken. Har tydelig lys øyenbrynsstripe og mørkere kinnstripe, og et åpent «ansikt» uten markert mørk stripe fra øyet mot nebbet. Skiller seg fra markpiplerke ved større størrelse, lengre bein og bakklø, kraftigere nebb og mer oppreist holdning samt fravær av den mørke øy–nebb-stripa.
Familie
Motacillidae
Størrelse
Liten (gråspurv)
Farger
brun, hvit
Om leveområdet
Åpne gressstepper, enger og jordbruksland med lav vegetasjon; i trekk- og vintertid også andre åpne habitater som kystnære gressmarker og brakkområder.
Føde
Små insekter og andre leddyr; kan også ta frø utenom hekketiden.
Atferd
Søker føde på bakken ved å gå eller løpe i åpne områder, ofte alene eller i små grupper. Står gjerne oppreist for å speide, og letter med kraftige vingeslag mens den ofte gir en skarp kontaktlyd; på hekkeplass kan den vise sangflukt.
Kilder
Foto: JJ Harrison (https://www.jjharrison.com.au/), CC BY 3.0 https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Anthus richardi - Laem Pak Bia.jpg
Lyd: Sonothèque ADVL, XC943898, CC0 1.0 https://xeno-canto.org/943898
Tekst: Wikipedia (Danish), CC BY-SA 4.0 https://da.wikipedia.org/wiki/Storpiber
