Fuglepass
Norsk
Tårnfalk

Tårnfalk

Falco tinnunculus

Kjenn igjen tårnfalk på lyd eller bilde og loggfør observasjonene dine i Fuglepass.

  • Last ned fra App Store
  • Last ned på Google Play
Forekomst: Svært vanlig

Tårnfalk (Falco tinnunculus) er en liten falk i slekten Falco, vidt utbredt i store deler av Europa, Asia og Afrika. Den er lett å kjenne igjen på sin karakteristiske jaktmetode der den står stille i luften og «rytter» over åpne områder. Arten viser tydelig forskjell mellom kjønnene i fjærdrakt og tilpasser seg mange typer kulturlandskap, kyst- og fjellområder. Bestanden regnes som livskraftig globalt, men påvirkes blant annet av svingninger i smågnagerbestander og enkelte miljøgifter.

Visste du?

  • Har utmerket UV-syn og kan oppdage spor etter smågnagere ved å se urinstoff i terrenget.
  • Har fått lokale navn som værstiller, vindstirr og vindhauk på grunn av den stillestående «ryttingen» i vinden.

Lyd

Lokkelyd
Flylyd

Om arten

Kjennetegn

Liten, slank falk med lange, spisse vinger og relativt lang stjert; ofte sett «ryttende» stille i luften. Hannen har grått hode, rødbrun rygg med mørke flekker, grå stjert med tydelig svart endebånd og lys, fint flekket underside. Hunnen er brunere med brunt hode, tettere flekket/stripet rygg og tverrbåndet brun stjert uten markert gråfarge. Svakt markert «morristripe» sammenlignet med flere andre falker; undervingene virker lyse med mørkere svingfjær. Skilles fra Falco subbuteo ved den oftere ryttende jaktstilen, lysere underside og lengre haleinntrykk; fra Falco columbarius ved mer slank kropp, lengre stjert, lysere underside og hyppig hovering.

Familie

Falconidae

Størrelse

Middels stor (trost)

Farger

brun, grå, hvit, svart

Om leveområdet

Åpne til halvåpne landskap med lav vegetasjon, som gressmarker, stepper, myr og jordbruksområder, samt våtmarker med sparsom vegetasjon. Også i spredt skog, tettsteder og bynære områder. Forekommer fra kystområder til høyereliggende terreng over tregrensen, forutsatt gode utkikksposter og egnede hekkeplasser som trær, stolper, bygninger eller bergvegger.

Føde

Hovedsakelig smågnagere; også spissmus, små øgler (firfisler), store insekter og av og til små fugleunger.

Atferd

Aktiv om dagen. Jakter ved å stå stille i luften eller fra utkikksposter før den stuper ned og tar byttet på bakken; gulper opp pellets av ufordøyelige rester. Bygger ikke eget rede, men bruker ofte gamle kråkereir, hylleformasjoner i berg og strukturer på bygninger eller spesiallagde kasser. Som oftest monogam i hekketiden.

Kilder

Foto: Andreas Trepte, CC BY-SA 2.5 https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Common kestrel falco tinnunculus.jpg

Lyd: Marie-Lan Taÿ Pamart, XC468403, CC BY-SA 4.0 https://xeno-canto.org/468403

Lyd: Marie-Lan Taÿ Pamart, XC468409, CC BY-SA 4.0 https://xeno-canto.org/468409

Tekst: Wikipedia (Norwegian), CC BY-SA 4.0 https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%A5rnfalk

Se også