Siland

Siland

Mergus serrator

Kjenn igjen siland på lyd eller bilde og loggfør observasjonene dine i Fuglepass.

  • Last ned fra App Store
  • Last ned på Google Play
Forekomst: Svært vanlig

Siland (Mergus serrator) er en monotypisk fiskeand i andefamilien. Arten har en sirkumpolar utbredelse i Holarktis og viser tydelig kjønnsdimorfisme. Det lange, smale og sagtakkede nebbet er spesialisert for å fange glatte byttefisk. Siland forekommer både ved kysten og i innlandet, og dykker aktivt etter næring.

Visste du?

  • Nebbet er sagtakket og ender i en liten krok, som fungerer som «tenner» for å holde fast fisk.
  • Hunnen har et delt hvitt vingespeil med en svart stripe – en nøkkeldetalj for artsbestemmelse.

Lyd

Flylyd

Om arten

Kjennetegn

Relativt stor og slank fiskeand med langt, smalt, rødt nebb som er sagtakket og har en liten krok ytterst. Hannen har mørkegrønt hode med spiss todelt nakketopp, tydelig hvit halsring, kastanjebrunt bryst, svart rygg og gråhvite sider; røde bein og nebb. Hunnen har brunt hode og raggete nakketopp, gråbrunt spraglet rygg og sider, og jevn overgang mellom brun hals og grått bryst. Skilles fra laksand-hunnen ved at siland-hunnens hvite vingespeil er delt av en svart stripe, mens laksand har et helt hvitt speil, og ved at overgangen på halsen hos laksand er skarpere.

Familie

Anatidae

Størrelse

Stor (kråke)

Farger

svart, hvit, grå, brun

Om leveområdet

Bruker både saltvann og ferskvann. Foretrekker tempererte, boreale områder med dype, klare innsjøer og rene elver med steinbunn og moderat strøm. Hekker også langs kysten, gjerne på holmer og skjær, med godt skjulte reir under vegetasjon eller røtter.

Føde

Hovedsakelig småfisk; tar også snegler og muslinger. Ungfugler spiser ofte vanninsekter i den tidlige fasen.

Atferd

Dykker og svømmer aktivt for å fange bytte, ofte i mindre grupper. På høye breddegrader opptrer den som kortdistansetrekker. Ungene forlater raskt redet og følger hunnen, mens fuglene samles i flokker under myting.

Kilder

Se også