Sibirsjøorre

Sibirsjøorre

Melanitta stejnegeri

Kjenn igjen sibirsjøorre på lyd eller bilde og loggfør observasjonene dine i Fuglepass.

  • Last ned fra App Store
  • Last ned på Google Play
Forekomst: Ganske sjelden

Sibirsjøorre (Melanitta stejnegeri) er en stor, mørk dykkand i slekten Melanitta som oftere anerkjennes som egen art etter å ha vært slått sammen med nært beslektede arter. Den hekker hovedsakelig i Sibir i taiga- og tundranære våtmarker og trekker til kystnære farvann i det nordlige Stillehavet om vinteren. Bestanden regnes som livskraftig globalt, men antas å være svakt avtakende.

Visste du?

  • Artsnavnet hedrer Leonhard Hess Stejneger, en norsk zoolog som virket i USA.
  • Hannen har et iøynefallende, trefarget nebb og en hvit flekk under øyet.

Om arten

Kjennetegn

Stor, mørk sjøand med tydelig hvite armpennsfelt i flukt. Adult hann er helsvart med en markant hvit flekk under øyet og et kraftig nebb med tydelig knøl; nebbspissen virker oransjerød med gult langs underkanten. Hunnen er brunlig med to lyse felt i ansiktet og svakere markert nebbknøl. Ligner sjøorre (Melanitta fusca) og amerikasjøorre (M. deglandi), men hannen skilles fra amerikasjøorre ved mer uttalt nebbknøl, helsvarte flanker og en mer flat hodeprofil mot panna.

Familie

Anatidae

Størrelse

Svært stor (svane)

Farger

svart, hvit, oransje, gul

Om leveområdet

Hekker ved små innsjøer og dammer i boreal skog og tundranære områder. Utenom hekkesesongen holder den til i kystnære marine farvann, bukter og sund i det nordlige Stillehavet.

Føde

Lever hovedsakelig av bunndyr som bløtdyr og krepsdyr, samt børstemark, småfisk og i ferskvann også insekter og insektlarver.

Atferd

En typisk dykkand som henter maten ved dykking og ofte opptrer i tette flokker, særlig utenom hekkesesongen. Arten er generelt stille, men hanner kan gi fra seg lyse, fløytende toner i spillperioden.

Kilder

Se også