Haukugle

Haukugle

Surnia ulula

Kjenn igjen haukugle på lyd eller bilde og loggfør observasjonene dine i Fuglepass.

  • Last ned fra App Store
  • Last ned på Google Play
Forekomst: Vanlig

Haukugle (Surnia ulula) er en mellomstor ugle og den eneste arten i slekten Surnia. Den har sirkumpolar utbredelse i den boreale skogsonen og er uvanlig dagaktiv med haukelignende flukt. Bestanden kan variere i takt med smågnagersykluser, og arten opptrer nomadisk når byttet svikter. Den kjennes blant annet på lang hale, kraftig stripet underside og en tydelig svart kant rundt den lille ansiktsdisken.

Visste du?

  • Artsnavnet ulula stammer fra latin ululare, «å skrike».
  • Den kan lokalisere bytte under snøen selv uten den asymmetriske ørebygningen mange andre ugler har.

Om arten

Kjennetegn

Mellomstor ugle med lang, slank hale med tydelige hvite tverrbånd, mørk overside tett prikket med hvitt (ofte lyse skulderflekker), liten gråhvit ansiktsdisk med bred svart kant og mørk stripe gjennom øyet, samt hvit underside kraftig brunstripet; gule øyne og gulaktig nebb. Skilles fra perleugle ved lengre hale, mindre ansiktsdisk og markant svart ansiktskant, og fra spurveugle ved langt større størrelse og grovere striping; i flukt virker den haukelignende med relativt spisse vinger.

Familie

Strigidae

Størrelse

Stor (kråke)

Farger

brun, hvit, grå, svart

Om leveområdet

Boreal taiga og skogstundra opp mot skoggrensen, vanligst i middels tette bar- eller blandingsskoger nær åpne områder som myrer, brannflater eller hogstfelt; hekker i naturlige hulrom, råtne stubber eller forlatte hakkespettreir.

Føde

Hovedsakelig smågnagere, men tar også fugl som skogshøns/ryper, harer og tidvis annet småvilt.

Atferd

For det meste dagaktiv; sitter ofte høyt og speider, og jakter med raske lavtflygende glideangrep eller kraftige vingeslag; kan være aggressiv nær reir og opptrer nomadisk ved svikt i smågnagerbestander.

Kilder

Se også