
Fjelljo
Stercorarius longicaudus
Fjelljo (Stercorarius longicaudus) er den minste av joene, en slank, pelagisk rovfugl som overflatebeiter på havet. Arten er lett gjenkjennelig i hekketiden på sine svært lange midtre halefjær og mørke hette; to underarter er anerkjent. Den hekker på arktisk og subarktisk tundra og tilbringer ikke-hekketiden langt til havs. Hekkesuksess og forekomst på hekkeplasser påvirkes ofte av smågnagersvingninger.
Visste du?
- De midtre halefjærene kan bli opp mot 22 cm lange og felles utenom hekketiden.
- Når smågnagerne svikter, kan fjelljo droppe hekking det året.
Om arten
Kjennetegn
Liten og meget slank jo med lange, tynne midtre halefjær i hekkedrakt, grå overside, lys underside og mørk hette. Smale, spisse vinger og lett, terne-lignende flukt; hvit vingeflekk ved basis av primærene. Utenom hekkedrakt mangler de lange halefjærene og drakten blir mørkere brungrå; ungfugler er mer jevnt gråbrune. Skilles fra tyvjo ved mindre og slankere kropp, renere lyse underpartier og betydelig lengre halefjær; fra polarjo ved fravær av brede, «skjeformede» halefjær og ved langt mer gracil bygning.
Familie
Stercorariidae
Størrelse
Stor (kråke)
Farger
grå, svart, hvit, gul
Om leveområdet
Åpen arktisk og subarktisk tundra og fjellheier i hekketiden. Utenom hekkesesongen lever den pelagisk på åpent hav, ofte langt fra land.
Føde
Smågnagere (særlig lemen) i hekketiden; ellers fisk og annen marin føde. Driver også kleptoparasittisme ved å stjele mat fra andre sjøfugler og kan ta fugleunger.
Atferd
Pelagisk overflatebeiter som veksler mellom aktiv jakt og kleptoparasittisme. Hekker på bakken med to egg; begge foreldrene ruger og forsvarer reiret aggressivt. Sterkt trekkende og tilbringer ikke-hekketiden langt ute på åpent hav.
Kilder
Foto: Svyatoslav Knyazev, CC BY 4.0 https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Stercorarius longicaudus 551410178.jpg
Tekst: Wikipedia (Norwegian), CC BY-SA 4.0 https://no.wikipedia.org/wiki/Fjelljo
